mandag 13. april 2009

Bloggen som nesten døde....

Det var en gang en blogg.
Det var ingen spesielt stor eller flott blogg, ikke var den særlig velbemidlet heller, men den var likevel svært utsatt.
Ikke en dag gikk forbi uten at bloggen kjente på store hjertebank - engstelse og frykt!
Hva var det som kunne skremme bloggen?
Den burde jo ha et ganske enkelt liv, hengende i verdensveven - antagelig litt mot venstre, og ikke så høyt oppe..?
Men det hadde den altså ikke. Den levde et liv som tidvis var fylt av fart og spenning, der den måtte håndtere dusinvis av treff og individuelle meninger, uten å kunne gjøre annet enn å ta imot..
Den rullet på bølgene, som tidvis gikk opp, og tidvis ned.
Men den holdt seg flytende, såvidt..
Den største fienden til bloggen var den som skulle ivareta den, gi den mat og meninger, fore den, dyrke den og gi den evne til å vokse seg stor og sterk..
Og tiden.
Tiden var ond.
Jo lenger tid det gikk, og ingenting ble puttet inn i bloggen, jo tynnere ble den.
Til slutt var den bare brun og vissen. Den hadde krøllet seg sammen i et hjørne for antageligvis å dø i stillhet...
Stakkars bloggen..
Men så snudde heldigvis lykken for en stakkars blogg!
Bloggeieren om hjem igjen!!
Den hadde nemlig vært bortreist, som hemmelig spion for den franske fremmedlegionen!
Nå skulle det bli andre boller for bloggen..!
Hurra!
Eller?!
(Fritt etter Agatha Christie. Inspirert av påskekrim.)
Ha ein vidunderleg kvardag!

4 kommentarer:

Tove sa...

Der var du, jammen!!! Kjekt å ha deg tilbake! Du står på blogglista mi, så eg kikar innom deg kvar gong du postar eit innlegg!

Patina sa...

Utruleg bra historie :) Kjekt å lesa bloggen din ! - H.

mali-mo sa...

Kjekt å høre fra deg igjen ;)

Rosa sa...

det var jammen godt at ikkje bloggen fekk liggja der og døy i ein krok! Til det er den altfor kjekk og klok og underhaldande! Håpar de ser vårteikn der oppe i dalen òg no :)

klem